Dameforeningen
Dameklubben Tromsø Skytterlag
Stiftet 30. November 1937..
 
Oversikt over formenn gjennom tidene kan du lese her 
Artikkel nedenfor er fra Bladet Tromsø datert 14. Februar 1992
(klikk på bildene for å åpne)
klikk for større utgave Klikk for større utgave
 
Artikkel nedenfor er hentet fra Bladet Tromsø 14. September 2006

HISTORIKK:

Tromsø skytterlag gjennom 140 år

ved Einar Sørensen
28. juni 1860 ble Tromsø Skydeforening av 17. mai stiftet. Noen av Tromsø bys forretningsmenn og øvrige borgere kom sammen og etablerte skytterlaget på selveste nasjonaldagen vår. Foreningens forste formann var postmester N. J. Nilsen. Styremedlemmer ble Randinaldo E. Holmboe og Nils Øwre. Dette skjedde så tidlig som mer enn 30 år før Det Frivillige Skyttervesen ble opprettet av Stortinget. Tromsø skytterlag er således et av de eldste skytterlag i landet, og rundet 140 år i år 2000. I de første årene var Tromsø skytterlag og Tromsø Turnforening sammen i én og samme forening. 1 1886 ble så skytterlaget skilt ut som selvstendig lag. Fra de tidligste tider har Tromsø skytterlag hatt en meget aktiv virksomhet. Fremst i rekkene stod til å begynne med blant annet byens forretningsstand med mange markante skikkelser og ellers flere høyere yrkesbefal. Av de mest kjente tidligere skikkelser finner vi, bare for å nevne noen få, mangeårig samlagsformann i Troms skyttersamlag kjøpmann Hans H. Brox og hans sønn Leif Brox, også samlagsformann og medlem av Norges skytterstyre. Videre finner vi kjøpmann Olaf Kolsum, dr. P. G. Lie, børsemaker Anton Andresen, konsul Odd Berg, herredskasserer Carl B. Nygaard. Av kjente yrkesoffiserer finner vi blant annet oberst Otto Munthe-Kaas. Lagets konkurranser foregikk som regel hver søndag gjennom hele sommersesongen med stor deltakelse og aktiv kafédrift av den alltid så entusiastiske dameforening gjennom alle år. En søndag på vinteren var satt av til terrengøvelse med på forhånd opptrukne, realistiske øvelsesforutsetninger med forsvarsmessig tilsnitt. I mellomkrigstiden hadde laget mange faste konkurranser mot skytterlag både i Troms innland og i Nord-Norske byer. Spesielt ble det utkjempet mange konkurranser mot blant annet Hammerfest skytterlag. På 1960-tallet ble slike konkurranser tatt opp igjen, denne gang mot skytterforeninger i Sverige (Boden skyttekrets) og Finland, (Oulo). Mot disse skytterlag ble det utkjempet lagkonkurranser årlig, vekselvis på hjemmebane og bortebane, og dette skapte et veldig fint miljø over landegrensene. På grunn av visse restriksjoner hjemme i sitt eget land møtte finnlenderne til konkurranse i Norge uten egne geværer, og måtte således låne våpen og ammunisjon av våre skyttere. Medlemstallet har nok variert en del fra år til år, men på det meste - tidlig i etterkrigsårene med forsvarstanken ennå på sitt varmeste - registrerte skytterlaget opp mot 400 medlemmer med aktive og støttemedlemmer. I følge årsmeldingen hadde hele 335 mann skutt sine 30 skudd eller mer i 1939. Skytterlaget har i den lengste tiden hatt egen skytebane på selve Tromsøya, men denne banen har vært flyttet flere ganger. Siste tilhold var i det nåværende universitetsområdet i Breivika, nord på Tromsøya. Dette anlegget ble imidlertid stengt av politimyndighetene i 1966 på grunn av at bebyggelsen stadig krøp nærmere oppover mot nedslagsfeltet, og kom til slutt innenfor banens sikkerhetssektorer. En av de største begivenhetene på denne skytebanen var da Tromsø skytterlag arrangerte landsskytterstevnet i 1910. Skytterkonge ble den gang Olav Hysby fra skytterlaget Trondhjems. Under den 2. verdenskrig ble denne skytebanen rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. 9. august 1940 brant skytterhuset ned og to tyske (østerrikske?) soldater, som var satt til å holde vakt på baneanlegget ble påstått å ha omkommet i brannen. I branntomten fant man en del beinrester som skulle tyde på at soldatene virkelig hadde brent inne, men det ble også hevdet at disse beinrestene egentlig stammet fra dyr. I følge ryktene skulle soldatene ha flyktet til Sverige og senere blitt pågrepet der. En rekke ganger ble skytebanen brukt som rettersted av tyskerne. En av de mest tragiske hendelser utspant seg da 12 norske soldater i mars 1943 kom over fra Shetland med fiskeskøyta "Brattholm" for å utføre sabotasjehandlinger blant annet mot Bardufoss flyplass. 3 av soldatene falt i kamp med det tyske Gestapo like nord for Tromsø, mens 8 ble tatt til fange, brutalt torturert og deretter skutt og kastet i massegrav på skytebaneområdet. Kun én av de norske soldatene greide å flykte i kampens hete og unnslapp i live, og etter flere måneder på flukt mot Sverige greide å ta seg over til England igjen. Dette var den legendariske Linge-soldaten Jan Baalsrud, senere kjent fra filmen "Ni Liv". På retterstedet, like ved den gamle 100 meter vollen, er det laget en minnelund og reist en minnebauta og over de 11 fra "Brattholm" som gav sitt liv for landets frihet. Selv om krigen pågikk i hele fem lange år, lå imidlertid ikke skytterlagets "virksomhet" helt nede. Under felttoget i 1940 etablerte Tromsø skytterlag sin egen lille forsvarsstyrke - et vaktkompani av aktive skyttere under militær ledelse, blant annet av en av lagets fremste skytter, senere stortingsmann Helge Jakobsen. Skytebanen ble blant annet stilt til rådighet for dette vaktkompaniet. Ved kapitulasjonen i Nord-Norge 9. juni 1940 måtte alle skyttere levere inn sine våpen. Flere av medlemmene var involvert i illegal virksomhet under hele krigen. En av de mest markante skikkelser var mangeårige styremedlem i laget, telegrafist Egil Lindberg, som med sitt illegale senderutstyr stod i nærmest uavbrutt radiokontakt med England og sendte over særdeles viktige opplysninger i forbindelse med jakten på det fryktede tyske slagskipet Tirpitz. Jakten endte med at skipet, etter å ha vært utsatt for en rekke angrep, ble senket i Tromsø 12. november 1944 av 29 britiske Lancaster bombefly. Like etter krigens slutt opptok skytterlaget sin virksomhet igjen, det første styremøtet ble avholdt 6. juni 1945. Men før det hadde skytterlaget sitt 85 års jubileum 17. mai 1945. Dette jubileet ble markert med en enkelt sammenkomst hjemme hos formannen. Til stede var styret og tidligere formenn i laget. Stemningen ble beskrevet slik av formann Leif Brox: "Tenk å kunne møtes igjen på gammel maner; prate fritt, tenke fritt, gjenopplive gamle skytterminner, legge planer for framtida, bygge den ødelagte banen større og bedre enn før. Dagen, 17. mai 1945, vel den største av de store dager, lovet vi å gjøre vårt for Tromsø skytterlag, reise det, verne det. En enkel servering, mat fra fru formannen, pjolter fra polet på ekstrakvote, og tobakk fra jageren Stord, som sønn Inge haddee fått, hjalp til å glede oss. Det kan komme jubiléer senere, men neppe glemmer vi dette". Man kan vel bare tenke seg atmosfæren og stemingen i dette improviserte jubiléet bare én uke etter selve frigjøringsdagen. Oppbyggingen av skytebanen - som imidlertid var helt rasert av tyskerne - tok til umiddelbart etter krigen, med mangler og knapphet på alt av materialer og utstyr. Heldigyis var det god tilgang på såkalte tyskerbrakker, og skytterlaget fikk omsider tak i to slike. Disse ble da bygget opp og ble til to prektige skytterhus og var i bruk så lenge skytebanen var inntakt på Tromsøya. Like etter frigjøringa forlot dessverre mangeårig skytterlagsmedlem oberst 0. Munthe-Kaas Tromsø og flyttet sørover. Som en avskjedsgave skjenket han laget en fin sølvpokal og 1 000 kroner til hjelp for gjenoppbygging av skytebanen. Definitiv slutt for skytebanen på Tromsøya ble det da universitetet i Tromsø mot slutten av 1960-tallet ble planlagt bygget direkte på skytebaneomrrådet i Breivika. Enda i dag finnes det rester av de solide skivevollene både på 100, 300, 600 og 800-meteren. Etter 16 år uten egen bane fikk så skytterlaget igjen sitt eget skytebaneanlegg. Denne gang sammen med forsvaret, nærmere bestemt i Kjoselvdalen på Tønsnes, ca. 15 km. nord for Tromsø-brua. I denne prosessen hadde blant annet Tromsø forsvarsforening med sin formann h.r.advokat Gunnar Nerdrum en meget sentral rolle, og ytet uvurdelig juridisk bistand for skytterlaget for å få til denne løsningen på skytebaneproblemet. I 1982 stod det nye, sivile skytebaneanlegget i Kjoselvdalen ferdig til bruk med nyoppført skytterhus på 312 kvadratmeter. Senere er dette utvidet med en mindre bygning for speakertjeneste og resultatservice. 200 meteren består i dag av 24 skiver og 100 meteren 12 skiver med skivetrekk. Begge hold med moderne overbygd standplass. Hele erstatningssummen fra kommunen for tap av det gamle skytebaneanlegget på Tromsøya lød på 1 million kroner. Selv om dette etter lagets mening var en altfor lav erstatning, har skytterlaget med mange dugnadstimer og en imponerende innsats av medlemmer greid å få til et fint og modeme anlegg verd fiere millioner kroner. Arbeidet med planlegging for å få etablert elektroniske skiver på 200 meteren har pågått en tid, og håpet er å få dette til i løpet av ganske få år. Sambruket med forsvaret fungerer veldig fint i dag, men på grunn av stadige nedskjæringer av forsvarsbevilgningene, må dessverre skytterlaget bære mye av utgiftene alene når det gjelder vedlikehold av bråde tilførselsveier og baneanlegg. Vi synes skytterlaget fungerer veldig bra i jubileumsåret. Rekrutteringen er igjen på vei oppover. Det drives aktivt blant annet med skyteskole både innendørs og utendørs. Vi mener det er en viktig utfordring for skytterlaget å ta vare på de unge, særlig når en ser at Tromsø er i ferd med å vokse seg til en storby, og dermed lett kan pådra seg storbyenes mange negative fristelser.